Hvordan vi mennesker forholder oss til naturen, og for å bruke et sosant uttrykk, hvordan vi tilpasser oss, eller som Bates sier "How humans adapt to the environment", er et tema som jeg ikke kommer meg unna nå for tiden, enten jeg vil eller ikke. Nærkommende eksamen, som faktisk handler om "environmentalism", har kanskje litt av skylden. Eller kanskje det skyldes jenta som delte ut flyers i vrimlearealet på skolen. Hvordan en best kan sortere til kildesortering her i Bergen, medfølgende en liste over saker og ting som folk lurer hvor de skal kaste. Her, men ikke der. Mest overraskende var eggekartongen. Den er tydeligvis hverken papp eller papir, men går under restavfall. Det første Trine gjorde da vi kom hjem, var å sette en ekstra bøtte under vasken som kun, KUN skal romme plast.
Klimaendringer med stor K er medienes yndling. Ja viktig å gjøre oss oppmerksomme på, men har det egentlig skjedd så store forandringer siden forrige uke? Det er hva avisene vil vi skal tro i hvert fall, og jeg er nærmest blitt hjernevaska. Her i dag tidlig tok jeg meg selv i å spørre spørsmålet som senere viste seg å være en av overskriftene på forsiden til en av våre tabloid aviser. Dør vi nå? Merk at DØR var med rød skrift. ikke rart jeg blir redd. For gjør vi det? Bør jeg tenke meg om to ganger før jeg i det hele tatt slår på hårføneren? Hvor ille har det egentlig blitt? Har egentlig hårføneren min noen påvirkning på klimaet? Veit at den egentlig ikke har det...men skal vi sette den kjære antropologien på spissen kan jo hva vi gjør her i hjemmet spores tilbake til hva som skjer på det globale nivå. Vi er en del av de globale prosesser, og vi er en del av skylden for hva som skjer med klimaet.
En djevel av en tanke

